Forrige høst var jeg tilbake som lærer på VGS etter to års opphold. Å komme tilbake til skolen etter pandemien gav meg nærmest et praksissjokk nr.2!
Har du ikke hørt om praksissjokk? I skolesystemet er dette et kjent begrep, og de fleste lærere kjenner på overgangen fra teori til praksis. Det er en vanvittig stor overgang for mange, meg selv inkludert.
Forskjellen mellom sjokk nr.1 og 2 var effekten pandemien har hatt på elever (og lærere, forsåvidt). Jeg prøvde å håndtere klassen min og støtte og veilede de så godt jeg kunne. Men det var så mange faktorer som gjorde det vanskelig å få til et godt læringsmiljø. Jeg fikk t.o.m ekstern hjelp for å prøve å løse det.
Gjennom flere år har jeg sett at noen temaer går igjen blant elevene, og det er ikke alltid så lett å bli de bevisst selv:
Søvn
Skjermtid
Stress
Karakterer
Kosthold
Aktivitetsnivå
Arbeidsvaner
Relasjoner
Holdninger til seg selv og andre
Manglende mestring og mening
I tillegg er det selvsagt andre utfordringer utenfor skolen. Ikke alle har de samme forutsetningene for å komme seg gjennom skoleløpet. Det er store variasjoner og ulike behov. Alle har sin historie!
Det skal sies at det var noen oppturer dette året også, men jeg husker det som et tungt skoleår. Da vi opplevde rødt nivå rett før jul, var skuffelsen stor blant alle sammen. Da klassen ble delt i to var det umulig å unngå å legge merke til apatien blant elevene. Jeg syns det var tungt selv også, dette var krevende på så mange måter.
Etter en lang pause begynte jeg sakte men sikkert å finne kreativitet og livsgleden igjen. Jeg begynte å lete etter løsninger, for tendensen har jeg sett lenge. Elvevers psykiske helse har vært dalende over flere år. Mitt første møte med panikkanfall var i klasserommet.
I VGS er man så presset på tid, og fokuset til lærere skal først og fremst være på det faglige. Det er ingen som har satt læringsprosesser, arbeidsvaner og forebyggende psykisk helse i et system. Vi lærere har heller ikke hatt plass til å presse denne kunnskapen inn i i timeplanen. Vi må forholde oss til kompetansemålene i fagene.
Men for meg gir det lite mening å snakke om fag hvis man ikke er på plass mentalt!
I den nye overordnede læreplanen om folkehelse og livsmestring heter det:
“Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende.”
Vi som jobber i skolen må begynne å ta dette skikkelig på alvor, all statistikk viser at vi er nødt til det. Jeg vet at mange lærere gjør en knalljobb allerede, men vi må få opp fokuset og forankre det enda bedre, fra topp til bunn og fra bunn til topp. Elevene er opptatt av psykisk helse, det vet vi!
Jeg har selv erfart hvor engasjerte elevene ble da jeg introduserte “Hodebra” for ungdommene. Dette var ett av lyspunktene forrige skoleår!
Hodebra går ut på å lære seg tre regler for å få det bedre:
Gjør noe aktivt
Gjør noe sammen
Gjør noe meningsfylt
Engasjementet til elevene var fantastisk og de spredte god energi til resten av skolen også. Dette var forebyggende psykisk helse i praksis.
Grunnen til at Hodebra lyktes var:
Budskapet var enkelt
Det var relevant
Det var gøy!
“Nei nå må vi gjøre noe Hodebra dere!”
Hodebra var kreativt og nytt for de, og de følte både mening og mestring. Dette var dybdelæring og et praktisk drømmeprosjekt. Jeg tenker fortsatt tilbake til den uka vi jobbet med dette! Sånne opplevelser varmer et lærerhjerte, og minner meg på hvorfor jeg elsker jobben min.
Ett år etter møtte jeg en tidligere elev som fortalte meg at i vennegjengen hennes hadde Hodebra nå blitt et begrep. “Nei nå må vi gjøre noe Hodebra dere!” pleier de å si til hverandre når de trenger litt ny energi.
Dette bare viser hvor stort potensiale Hodebra har, og hvordan vi lærere kan flette folkehelse og livsmestring inn i undervisningen vår!
Hodebra har overbevist meg om at vi lærere kan jobbe med psykisk helse i et forebyggende perspektiv. Dette trenger man ikke være psykolog for å gjøre.
Ungdom trenger støtte for å oppleve mestring og mening både i livet og på skolen. Vi trenger ikke ha berøringsangst for å snakke om psykisk helse lenger.
