Jeg har tenkt å dele relativt åpent fra min gründerreise. Siden dette ikke var helt planen for et halvt år siden, tar jeg dette som læring og ser hvor det fører meg. Jeg er besatt av læringsprosesser og benytter anledningen til å snakke om nettopp, læring.
Denne artikkelen handler om SKAM.
Jeg meldte meg på et gründerkurs, Svarteboka, for en stund siden. Jeg var overbevist om at dette var det riktige for meg, jeg ble lovet å få tilbake femganger’n for investeringen, og jeg skulle lære SÅ mye! Og TID er som kjent en valuta man må forvalte vel. Jeg var overbevist om at disse 6 ukene skulle snu opp ned på businessen min! Jeg var supermotivert.
Jeg gikk hele sommeren og gledet meg til å starte. Så da vi var i gang var forventingene høye!
Men maken til nedtur skal du lete lenge etter. Det var et rotete «kurs» som i praksis var et såkalt rufsete førsteutkast, og jeg fikk følelsen av å bli utnyttet for å drive produktutvikling for andre. Og tillegg måtte JEG betale for å delta. Jeg fikk en sterk følelse av å ha kjøpt katta i sekken. Dette begynte å stresse meg…
Heldigvis delte jeg bekymringen med venner og familie, men hadde det vært for noen år siden, hadde jeg nok holdt det for meg selv, for dette skammet jeg meg først veldig over.
Jeg følte meg naiv og lettlurt. Nå hadde jeg tapt penger og ikke minst verdifull tid. Hallo, jeg er lærer selv, jeg kjenner igjen et godt og gjennomtenkt opplegg når jeg ser det, dette var ikke på langt nær den kvaliteten jeg forventet når jeg betalte 60 000,- for dette. Jeg syns fortsatt det er flaut å snakke om det.
Selv om det kun ble en dyrekjøpt erfaring tidsmessig, har jeg lært enormt mye, først og fremst om hvordan jeg IKKE vil drive butikk.
Ironisk nok har jeg hjulpet gründere med oppstart selv, og jeg vet at tvil er det som preger en mest. Man trenger noen man kan stole på og få gode råd av. Jeg har nå lært at den jeg kan stole mest på er meg selv og at jeg har god støtte i de rundt meg. Ikke la Internett gi deg troen på noe annet!
